Jeg skal sove. ENDELIG skal jeg sove. Hodet mitt skal graves ned i puten, samtidig som tabletten gnikker hjernen min til søvn. Til dvale. Akkurat nå hadde en dvale passet meg, da jeg har 6 mnd søvn å ta igjen. Og jern. Og vitaminer. Og hormoner.

Egentlig vil jeg ha barn og, så jeg skulle i grunn ønske jeg var femogtredve og at jeg hadde en rålekker, gjerne rik, mann som kunne hjelpe meg å skaffe de barna, samt gi meg et fint hus og en fin bil.

I midlertid må jeg slutte å drømme. Først sove. Så våkne. God natt!