Pinlig er IN

Oi, så pinlig. Oi, så forferdelig pinlig. At når jeg skriver om noen på bloggen min som ikke vil ha sitt navn der, så tror alle at det handler om en annen. Men der må jeg skuffe. Jeg må skuffe dere, alle, og fortelle at nei, det er ikke Vetle det gjelder. Det handler en gammel venn av meg, en jeg har kjent mye lengre, mye mye lengre og som jeg har et veldig godt forhold til. Det er ikke Mats heller. Mats kan gå å ta seg en bolle, på tross av at han bor i samme by, og at jeg hadde nytt å gå rundt med en annen der nede BARE for at han skulle føle seg utilpass. Verden er rar. Verden er teit. Jeg liker det litt. Av og til.

Stille før stormen.

Nå samler det seg i hop. Kaoset mitt snakker til meg som om jeg var et idiotisk menneske. Frykt ikke noe, Rannveig! Det er bare lekser, skolen og prøver. Det første som da slår meg er at de sier BARE, og det er heller ikke det verste. Det verste er alt det andre som bygger seg opp og som før eller siden kommer til å sprekke. Dont Be There That Day. Jeg sovner!!!!! BYE:D

Hva er da problemet?

Mange klager over påskens dårlige vær, påskens dårlige skiføre osv, men godtar alt ettersom det er påske. I år gikk for så vidt alt i vasken. Påskeglien var dårlig, påskeværet var dårlig, påskehumøret var dårlig og påskematen var god(uvanlig). Det eneste som stemte, var påskeunderholdningen. Markus tok en skitur, kom rød som en pimpanell tilbake, og hadde derfor sikret årets påskeunderholdning. Bare tenk dere en gjeng med brisne foreldre, en gjeng med brisne ungdommer, en solbrent Markus, og kommentarer som dette:

-"Smør ketsjup på han, så kan man ikke se han...Nei, vent. Da blir han jo lysere"

-"Markus, hold deg borte fra trafikken. Du kommer til å lage trafikkaos fordi folk stopper på rødt lys"

-"Ikke gå med rødt, da vil vi tro du har mistet hodet!"

You name it. Jeg har ledd på hans bekostning...!

hytta mi.

Ja, så var jeg på hytta igjen. Verdens fineste hytte, på verdens fineste sted. Jeg vet ikke helt om det var lukten av kumøkk, synet av bestefar happyhappy i jordbæråkeren, atter en gang, eller synet av blomster som spirte, som fikk hjertet mitt til å ta et kjempehopp, for så å smile resten av dagen. Dagen gikk uansett fort på tross av at jeg og pappa kuttet trær, hogde ve og ryddet hagen hele dagen. Bestefar var såklart med også! Såklart!

Da kvelden omsider kom, krøp vi alle inn i varmen, til god kvelds, dekket for kongen, etterfulgt av fotballkamp og andre tåpelige TVserier. Ja, jeg synes fotball er tåpelig.

Nå hviler tankene andre steder. Skal vi på turski eller i skibakken i morgen? Hva skal vi ha til middag? Hva trenger vi å handle? Hvor lenge skal jeg bli i Lærdal? Hvordan ender Twilight boken? Hvem vinner kortspillet?

Det er rett og slett ikke annet å gjøre. Jeg må videre. Bort fra hyttas onlinemuligheter, og tilbake til kortspillet. Etter 3 tapsrunder på rad, er hevnen nå søt. Jeg skal lage joika av familien....så slipper jeg i allefall å tenke på hva jeg skal ha til middag i morgen!

Så langt - God Påske.

Vi snakkes (:

Jeg skal sove. ENDELIG skal jeg sove. Hodet mitt skal graves ned i puten, samtidig som tabletten gnikker hjernen min til søvn. Til dvale. Akkurat nå hadde en dvale passet meg, da jeg har 6 mnd søvn å ta igjen. Og jern. Og vitaminer. Og hormoner.

Egentlig vil jeg ha barn og, så jeg skulle i grunn ønske jeg var femogtredve og at jeg hadde en rålekker, gjerne rik, mann som kunne hjelpe meg å skaffe de barna, samt gi meg et fint hus og en fin bil.

I midlertid må jeg slutte å drømme. Først sove. Så våkne. God natt!